Raserianfall hos småbarn: hvorfor de skjer, hva du kan gjøre og når du bør bekymre deg

Raserianfall er en normal del av utviklingen hos småbarn, ikke et tegn på dårlig foreldreskap eller et «slemt» barn. NHS-siden om raserianfall sier at de vanligvis begynner rundt 18 måneders alder og er mye sjeldnere ved 4 års alder. American Academy of Pediatrics (AAP) sier at de skjer oftest mellom 1 og 3 år og pleier å bli bedre etter 3 år. Det som hjelper mest, er å holde seg rolig, sørge for at alle er trygge, holde grensen uten å holde en preken, og planlegge rundt sulten, trettheten og frustrasjonen som utløser mange av dem.

Hvorfor får småbarn raserianfall?

Småbarn vil gjøre og si mye mer enn de klarer. NHS forklarer at de ønsker å uttrykke seg, men synes det er vanskelig, så frustrasjonen kommer ut som et raserianfall. KidsHealths veiledning om raserianfall legger til at småbarn ønsker mer selvstendighet og kontroll enn de kan håndtere, og når de oppdager at de ikke får til noe, kan et raserianfall følge. Etter hvert som språket utvikler seg, pleier raserianfallene å avta.

Temperamentet spiller også inn. Den australske regjeringens Pregnancy, Birth and Baby-veiledning påpeker at noen barn av natur er mer intense, utholdende eller aktive, og at raserianfallene deres pleier å bli større. Et raserianfall kan se ut som sutring og gråt, eller skriking, sparking, slag og at barnet holder pusten.

Hva utløser raserianfall hos småbarn?

De samme få utløserne går igjen gang på gang. Pregnancy, Birth and Baby, NHS og KidsHealth nevner:

• å være trøtt, sulten eller syk
• frustrasjon, blant annet når barnet prøver på noe som er for vanskelig
• å få høre «nei», eller ikke få noe barnet vil ha
• behov for oppmerksomhet, eller sjalusi på et annet barn
• kjedsomhet, eller uro for en ny situasjon
• stress eller konflikter hjemme
• for mye skjermtid

Å kjenne barnets vanlige utløsere er det nyttigste forebyggende verktøyet du har. Mange familier merker at raserianfallene samler seg sent på ettermiddagen, før måltider eller etter en kort lur.

Hva bør jeg gjøre under et raserianfall?

1. Sørg for at alle er trygge. Flytt barnet bort fra veier, trapper eller harde kanter. Pregnancy, Birth and Baby foreslår å løfte barnet opp og gå til et rolig, trygt sted hvis dere er ute.
2. Hold deg rolig og bli i nærheten. Når du blir hos barnet, hjelper det barnet å føle seg trygt. NHS påpeker at det å rope tilbake ikke får slutt på et raserianfall.
3. Ikke resonner, straff eller le. Pregnancy, Birth and Baby fraråder alle tre midt i et raserianfall. Barnet klarer ikke å ta inn en forklaring akkurat da.
4. Prøv å avlede tidlig. NHS foreslår å høres overrasket og interessert ut i noe annet («Se! En katt»), og AAP foreslår å bytte rom eller synge en sang.
5. Hold grensen. NHS, Pregnancy, Birth and Baby og KidsHealth fraråder alle å gi etter for kravet eller bestikke med godsaker, fordi det kan lære barnet at raserianfall virker.
6. La det gå over. AAP foreslår å trekke seg litt tilbake og la raserianfallet ta slutt av seg selv når barnet er trygt.
7. Gjenopprett kontakten etterpå. KidsHealth foreslår å rose barnet for at det roet seg, tilby en klem og, hvis barnet er gammelt nok, snakke om andre måter å vise at det er sint på.

KidsHealth foreslår å tilpasse reaksjonen din til årsaken: trøst, et mellommåltid eller en lur hvis barnet er trøtt, sultent eller lei seg, og å rolig ignorere utbruddet hvis det handler om å få oppmerksomhet. AAP foreslår også å overlate til en annen voksen når din egen frustrasjon øker.

Hvordan kan jeg forebygge raserianfall?

Du kan ikke forebygge alle raserianfall, men kildene er enige om hva som gjør dem færre:

• Planlegg rundt utløserne. AAP foreslår å ta med et mellommåltid hvis sult er en utløser, og å skjerme lurer og søvn hvis tretthet er det. KidsHealth foreslår å unngå handleturer når barnet er trøtt eller sultent. Se søvn hos småbarn.
• Gi små valg. Valg mellom to alternativer du er fornøyd med («den røde koppen eller den blå koppen?») gir en følelse av kontroll.
• Legg merke til det barnet gjør bra. AAP og KidsHealth foreslår begge å rose konkret atferd du vil se mer av. CDCs tips om positivt foreldreskap for småbarn sier at du bør reagere mer på ønsket atferd enn du straffer uønsket atferd.
• Vis hva barnet kan gjøre i stedet. CDC sier at du alltid bør fortelle eller vise barnet hva det bør gjøre i stedet.
• Hold rutinene forutsigbare. Pregnancy, Birth and Baby foreslår en fast rutine, og AAP sier at det å være konsekvent over tid reduserer hvor ofte raserianfall skjer og hvor kraftige de blir.
• Sett ord på følelser. NHS foreslår å si ting som «Jeg skjønner at du er sint for …» for å hjelpe barnet å kjenne igjen følelser. Pregnancy, Birth and Baby foreslår å lære barnet ord for sterke følelser.
• Velg kampene dine. KidsHealth og AAP foreslår å tenke over om noe barnet ber om virkelig er viktig før du sier nei, og å holde ting barnet ikke får røre utenfor synsvidde.

Et tydelig varsel før overganger («to sklier til, så går vi hjem») og korte handleturer hjelper også mange familier; NHS foreslår å gjøre handleturer så korte som mulig og la barnet hjelpe til.

Hvordan holder jeg meg rolig under et raserianfall?

Roen din er noe barnet låner. Pregnancy, Birth and Baby foreslår å puste rolig og telle til 10, og, hvis du kjenner at følelsene dine er i ferd med å ta overhånd, å gå inn i et annet rom til du er roligere, når barnet er et trygt sted. AAP foreslår å la en annen voksen ta over når du kan.

Pregnancy, Birth and Baby råder deg til å søke hjelp hvis du er redd for at du kan skade barnet ditt, eller føler at tålmodigheten din er strukket til det ytterste. KidsHealth foreslår å snakke med legen hvis du ofte føler deg sint eller ute av kontroll når du møter raserianfall, hvis du stadig gir etter for å unngå dem, eller hvis raserianfallene skaper mye vond stemning hjemme. For støtte, kontakt legen din eller en lokal helsestasjon.

Hva bør jeg gjøre hvis barnet slår eller biter?

De fleste små barn biter, slår eller dytter på et tidspunkt. NHS sier at dette ikke betyr at barnet blir aggressivt når det vokser opp. KidsHealths veiledning om biting sier at biting skjer oftest mellom ettårsdagen og toårsdagen og bør stoppe rundt 3 eller 4 års alder.

1. Grip inn med en gang. AAP sier at du ikke skal ignorere slag, spark, biting eller kasting; stopp det umiddelbart og gjør det tydelig at det ikke er greit.
2. Vær rolig og bestemt. Bruk få ord: «Ikke bite. Biting gjør vondt.»
3. Trøst først barnet som ble skadet. Rens eventuelle hudskader med såpe og vann. KidsHealth sier at du bør søke medisinsk hjelp hvis et bitt er dypt eller blør.
4. Slå eller bit aldri tilbake. NHS og KidsHealth er begge tydelige på dette.
5. Avled og lær. Når ting har roet seg, lær barnet ord som «stopp» og «det er mitt», og gå videre til en annen aktivitet.

Hvis bitingen fortsetter, foreslår KidsHealth en kort time-out, med omtrent 1 minutt per leveår som rettesnor. CDC anbefaler også å bare bruke svært korte time-outs i denne alderen. NHS foreslår å se etter hva som kan bekymre barnet, og å gi store følelser et annet utløp, som å løpe og rope i en park.

Hva er affektanfall, og hva bør jeg gjøre?

Noen småbarn holder pusten under et raserianfall, eller etter en forskrekkelse eller et lite støt. KidsHealths side om affektanfall sier at de forekommer hos friske barn fra 6 måneder til 6 år og er vanligst ved 6–18 måneder. Barn gjør det ikke med vilje og kan ikke kontrollere det. Royal Children's Hospital Melbourne i Australia sier at de fleste barn får sitt første anfall før 18 måneder og vokser det av seg innen 6 år.

Det finnes to hovedtyper:

• Blå anfall (vanligst, ifølge Royal Children's Hospital): barnet gråter kraftig, puster ut, slutter så å puste og blir blått rundt leppene, og kan bli slapt og besvime.
• Bleke anfall: barnet gråter kanskje knapt, blir veldig blekt og besvimer, noen ganger med en kort stivhet i kroppen.

Sydney Children's Hospitals Network i Australia sier at et anfall vanligvis varer 30–60 sekunder. KidsHealth og Royal Children's Hospital sier at anfallene ikke gir langvarige skader, og at barn begynner å puste igjen av seg selv.

Under et anfall:

1. Hold deg rolig og bli hos barnet.
2. Legg barnet på siden på gulvet, unna alt som er hardt eller skarpt.
3. Hvis barnet besvimer, sjekk munnen for mat eller gjenstander, men ikke stikk fingrene eller noe annet inn i munnen.
4. Ikke rist barnet; Sydney Children's Hospitals Network advarer om at dette kan gi alvorlige skader. Ikke sprut vann på barnet.
5. Trøst barnet etterpå og fortsett så normalt du kan, uten å belønne eller straffe anfallet.

KidsHealth sier at du bør prøve å ikke gi etter for raserianfall bare for å forhindre et affektanfall. Royal Children's Hospital og KidsHealth påpeker at jernmangelanemi er vanligere hos barn som har affektanfall, og en lege kan sjekke jernnivået.

Når bør jeg få hjelp for raserianfall eller affektanfall?

Ring det lokale nødnummeret nå hvis barnet ditt:

• blir blått, blir slapt eller besvimer og ikke kommer seg raskt
• forblir blått eller ikke puster i mer enn omtrent ett minutt (KidsHealth)
• får krampeanfall eller har pustevansker

Gå til lege raskt hvis:

• det er barnets første affektanfall (KidsHealth anbefaler medisinsk vurdering ved et første anfall)
• barnet er yngre enn 6 måneder, eller bruker litt tid på å komme seg etter et anfall (Sydney Children's Hospitals Network)
• anfallene er svært hyppige, for eksempel mer enn én gang om dagen eller flere ganger i uken (Royal Children's Hospital)
• barnet slo hodet under et anfall og har symptomer etterpå (Royal Children's Hospital)

Snakk med fastlegen eller helsesykepleieren hvis:

• raserianfallene blir hyppigere, kraftigere eller varer lenger (KidsHealth)
• barnet ofte skader seg selv eller andre, eller ødelegger ting under raserianfall (Pregnancy, Birth and Baby)
• raserianfallene kommer sammen med mareritt, hodepine eller vondt i magen, at barnet begynner å tisse eller bæsje på seg igjen etter å ha lært å bruke potte eller do, eller at barnet hele tiden klamrer seg til deg (Pregnancy, Birth and Baby)
• raserianfallene fortsetter etter at barnet har begynt på skolen (Pregnancy, Birth and Baby)
• bitingen blir verre i stedet for bedre, eller fortsetter etter rundt 3 eller 4 års alder (KidsHealth)
• du er bekymret for barnets hørsel, språk eller utvikling; KidsHealth påpeker at hørsels- eller synsproblemer og forsinket språkutvikling kan bidra

NHS sier at hvis du er alvorlig bekymret for barnets atferd, bør du snakke med fastlegen eller helsesykepleieren. For milepæler i språkutviklingen, se de første ordene og milepæler fra 12 til 24 måneder.

Hva er verdt å notere?

Noen raske notater etter hvert store raserianfall (tidspunkt på dagen, hva som skjedde rett før, hvor lenge det var siden barnet sist spiste eller sov, og hvor lenge det varte) avslører ofte et mønster du kan planlegge rundt. Hvis du er bekymret, hjelper de samme notatene fastlegen eller helsesykepleieren med å se hvor ofte raserianfall eller affektanfall skjer, og om de endrer seg.