Et godt sugetak kjennes behagelig og lar babyen ta en stor munnfull av brystet, ikke bare brystvorten. Se etter vidt åpen munn, en hake som presses inn mot brystet, fyldige, runde kinn og en jevn rytme av suging og svelging. NHS' guide til ammestilling og sugetak legger til én ting du kan se etter: du bør se mye mer av den mørkere brystvortegården over babyens overleppe enn under underleppen.

Sugetak er en ferdighet du og babyen lærer sammen, og små endringer utgjør ofte en stor forskjell. Denne guiden viser hvordan du legger babyen til brystet steg for steg, seks stillinger du kan prøve, hvordan du ammer trygt liggende, og når du bør få praktisk hjelp.

Hvordan ser et godt sugetak ut, og hvordan kjennes det?

Australian Breastfeeding Associations guide til sugetak og NHS beskriver de samme tegnene. Litt ømhet de første dagene kan være normalt, men ammingen skal ikke fortsette å gjøre vondt.

Godt sugetak Grunt sugetak
Behagelig etter de første sugene Klyping eller smerte gjennom hele måltidet
Munnen vidt åpen, som et gjesp Klikkende eller smattende lyder
Haken presset inn mot brystet, nesen fri Kinnene innsugde eller med groper
Kinnene fyldige og runde Babyen glipper ofte taket
Rytme av suging og svelging med pauser Rask, sammenhengende suging uten svelging

Etterpå bør brystvorten ha omtrent samme form som før. NHS' side om såre brystvorter sier at en flatklemt, kileformet eller hvit brystvorte etter et måltid kan være et tegn på at sugetaket ikke er godt nok.

Hvordan legger du babyen til brystet steg for steg?

Dette er fremgangsmåten NHS og Australian Breastfeeding Association beskriver, noen ganger kalt morsstyrt tilleggelse.

  1. Sett deg godt til rette først. Sitt, len deg tilbake eller legg deg ned med støtte for ryggen og armene, og med avslappede skuldre. Bruk en fotskammel hvis du merker at du lener deg fremover.
  2. Hold babyen tett inntil deg. Babyens bryst ligger mot deg, og hode og kropp er i en rett linje. Støtt nakken og skuldrene, ikke bakhodet, slik at babyen kan bøye hodet bakover.
  3. Nese mot brystvorte. La babyen bøye hodet litt bakover, slik at overleppen stryker mot brystvorten.
  4. Vent til munnen åpner seg vidt. Stryk brystvorten og undersiden av brystvortegården mot munnen til babyen åpner vidt, som et gjesp. Hold fingrene godt unna brystvorten.
  5. Før babyen til brystet, haken først. Rett brystvorten mot ganen og før babyen raskt inn, slik at babyen tar en stor munnfull nedenfra. Flytt babyen mot deg i stedet for å lene brystet inn i munnen.
  6. Kjenn etter om det er behagelig. Hvis det kjennes skarpt eller klyper, før en ren finger inn i munnviken til babyen, mellom gommene, for å bryte vakuumet, og begynn på nytt.
  7. Finjuster. Å trekke babyens rumpe og bein tettere inntil deg gjør ofte sugetaket dypere. Sjekk at en arm eller klær ikke er i veien.

Det er normalt å legge babyen til på nytt så mange ganger som trengs, særlig de første ukene.

Hva er babystyrt tilleggelse, og når hjelper det?

Babystyrt (eller tilbakelent) tilleggelse lar babyens reflekser gjøre mer av jobben. Australian Breastfeeding Associations guide til babystyrt tilleggelse foreslår det når dere begge lærer, eller når babyen synes det er vanskelig å få tak.

  1. Begynn med en rolig baby. Roe babyen først hvis den er opprørt — gråt er et sent sultsignal (se sultsignaler).
  2. Len deg tilbake på puter i stedet for å sitte rett opp, med babyen oppreist på brystet ditt, helst hud mot hud.
  3. La babyen bestemme tempoet. Babyen kan bevege hodet opp og ned, skli nedover og bruke hender og føtter for å bevege seg mot brystet.
  4. Når babyen er klar, åpner den munnen vidt, presser haken inn og får tak. Støtt nakken og skuldrene, og unngå å presse på bakhodet.

Jo mer øvelse babyen får, jo flinkere blir den vanligvis.

Hvilken ammestilling er best?

Det finnes ikke én riktig stilling — velg den som kjennes stødig og smertefri, og bytt hvis den ikke fungerer. Disse kommer fra Australian Breastfeeding Associations guide til ammestillinger og NHS Start for Life-guiden til ammestillinger.

Stilling Slik fungerer den Passer ofte til
Vuggestilling Babyens hode hviler langs underarmen din, på samme side som brystet Vanlige måltider når sugetaket har blitt lettere
Kryssvuggestilling Motsatt arm støtter babyen; den ledige hånden former brystet Nyfødte og når dere lærer sugetak
Rugbystilling (under armen) Babyen ligger ved siden av deg, med beina under armen din Etter keisersnitt; tvillinger
Tilbakelent stilling Du lener deg tilbake (ikke flatt) med babyen på brystet Babystyrt tilleggelse; etter keisersnitt
Sideliggende stilling Du og babyen ligger på siden, mage mot mage Nattmåltider; etter en vanskelig fødsel
Ridestilling Babyen sitter oppreist på fanget eller låret ditt Rask melkestrøm; babyer som ikke liker å ligge på siden

Noen tips fra begge kildene: la babyens armer være frie i stedet for stramt innpakket; hvis du bruker ammepute, fortsett å holde babyen i stedet for å la den hvile på puten; og pass på at puten ikke løfter babyen for høyt eller for lavt. NHS påpeker at vuggestillingen kan trykke på et keisersnittarr. NHS sier også at det ikke er trygt å amme mens babyen er i bæresjal eller bæresele, så ta babyen ut først.

Er det trygt å amme liggende?

Å ligge på siden kan være en avslappende måte å amme på når som helst på døgnet. Australian Breastfeeding Associations guide til amming liggende foreslår:

  1. Ligg på siden med hodet på en pute som holdes unna babyens hode.
  2. Rull babyen over så den ligger vendt mot deg, med hoftene tett inntil dine og nesen på høyde med brystvorten. Et lite sammenrullet teppe bak rumpa til en liten baby (ikke i nærheten av hodet) kan hjelpe babyen å bli liggende på siden under måltidet.
  3. Hold armen din over og unna babyens hode.
  4. For å bytte side kan du lene deg over og tilby det øverste brystet, eller dere kan rulle over sammen.

Der står det også at dette handler om å amme liggende, ikke om samsoving — og det er det viktigste sikkerhetspunktet. Det er svært vanlig å sovne mens man ammer, så planlegg for det.

AAPs guide til trygg søvn sier at du skal legge babyen tilbake på sin egen soveplass før du sovner, og at du, hvis du likevel døser av, skal flytte babyen så snart du våkner. The Lullaby Trust sier at du aldri skal sovne i en sofa eller lenestol med babyen. Australian Breastfeeding Associations side om samsoving legger til at en seng som er gjort klar med tanke på sikkerhet, er tryggere enn en sofa eller lenestol. For fullstendige råd, se trygg søvn og samsoving.

Hvorfor glipper babyen stadig taket eller lager klikkelyder?

De fleste problemer med sugetaket har en årsak som kan løses. Vanlige årsaker:

  • Brystspreng. En svært full, stram brystvortegård er vanskelig å få tak i. Australian Breastfeeding Associations side om brystspreng foreslår å håndmelke litt først, eller mykgjøring med omvendt trykk: trykk fingertuppene inn rundt brystvorten i 1 til 3 minutter eller lenger til vevet blir mykere.
  • Stillingen glir ut. Babyens hode vris, eller kroppen glir bort fra din under måltidet. Rett opp øre, skulder og hofte på linje, og trekk rumpa tett inntil deg.
  • En baby som gråter eller er svært søvnig. Roe en baby som gråter før du prøver igjen. For måter å vekke en søvnig nyfødt på, se amming den første uken.
  • Stramt tungebånd. NHS' side om stramt tungebånd nevner vansker med å få eller beholde sugetaket, lange og hyppige måltider, klikkelyder under måltidene, at babyen bare får i seg små mengder, og lav vektøkning som mulige tegn, og sier at den som ammer kan få såre brystvorter. Mange babyer med stramt tungebånd spiser godt; hvis ammingen påvirkes, kan kvalifisert helsepersonell vurdere det.
  • Rask melkestrøm. Australian Breastfeeding Association sier at noen babyer foretrekker ridestillingen, sittende oppreist, når melkestrømmen er rask.

Hvis du vurderer brystskjold, få hjelp fra en ammeveileder eller ammehjelper først, siden et godt sugetak fortsatt er viktig. Se såre brystvorter for stell av brystvortene.

Når bør du få hjelp med babyens sugetak?

Ring det lokale nødnummeret nå hvis babyen ikke spiser og er vanskelig å vekke eller slapp, ikke har hatt våt bleie på 12 timer, eller har pustevansker eller blå, grå eller marmorert hud — dette er blant de akutte tegnene i NHS' guide til om babyen din er alvorlig syk. En temperatur på 38 °C (100,4 °F) eller høyere hos en baby under 3 måneder er også en nødsituasjon.

Kontakt jordmoren eller fastlegen samme dag hvis babyen har færre våte bleier enn forventet eller virker sulten etter de fleste måltidene — se får babyen nok melk?.

Få ammehjelp snart — fra jordmoren, helsesykepleieren, en ammeveileder eller en ammehjelp eller en ammeveileder (IBCLC) — hvis:

  • ammingen gjør vondt ved hvert måltid, eller brystvortene er sprukne eller blør
  • smertene fortsetter selv etter at du har justert sugetaket
  • babyen ikke klarer å holde seg fast, eller måltidene er svært lange og hyppige
  • du tror babyen kan ha stramt tungebånd.

En som ser på et helt måltid, kan ofte oppdage den ene endringen som gjør det behagelig.

Hva som er nyttig å notere

Skriv ned hvilken side som gjør vondt, når i måltidet smerten begynner, hvilke stillinger som kjennes bedre, og hvordan brystvorten ser ut etter måltidene. Det gir den som hjelper deg et godt utgangspunkt.