De fleste midlene mot kolikk i apotekhyllene har lite eller ingen god dokumentasjon på at de reduserer gråt, og noen få innebærer reell risiko. NHS sier at kolikkdråper og urte- eller probiotikatilskudd ikke anbefales, fordi det ikke finnes dokumentasjon på at de hjelper. Det viktigste unntaket er én probiotisk stamme, Lactobacillus reuteri DSM 17938, som har hjulpet ammede babyer i studier, men ikke babyer som får morsmelkerstatning. Kolikk bedrer seg vanligvis av seg selv innen rundt 3 til 4 måneder, så de mest nyttige stegene er å utelukke sykdom sammen med fastlegen eller helsesykepleieren, finne trøst som fungerer for babyen din, og få støtte selv.

NHS beskriver kolikk som når en baby gråter mer enn 3 timer om dagen, 3 dager i uken, i minst 1 uke, men ellers er frisk. Om hva som er normalt, og hvordan du takler selve gråten, kan du lese kolikk og PURPLE-gråt.

Hvilke midler mot kolikk har dokumentasjon bak seg?

Middel Hva dokumentasjonen sier Om sikkerhet
Gripe water Ingen dokumentasjon på at det hjelper RCH: muligens skadelig; ikke regulert som legemiddel
Simetikondråper Cochrane: ingen dokumentasjon på at det hjelper RCH: muligens skadelig
Probiotikumet L. reuteri Hjalp ammede babyer i studier Ikke vist for babyer som får morsmelkerstatning
Laktasedråper For lite data til å vurdere Ingen skader rapportert i studier
Bytte av morsmelkerstatning Sprikende; hjelper sjelden Bytt bare i samråd med fastlegen
Endret kosthold ved amming Dokumentasjon av svært lav kvalitet Endre bare etter råd
Kiropraktikk, osteopati Studiene for skjeve til å vurdere NHS og RCH advarer om skade
Urtete og urteblandinger Dokumentasjon av lav kvalitet RCH: muligens skadelig
Babymassasje Noen babyer synes det er beroligende Ikke når babyen allerede gråter mye

Faktaarket for foreldre fra Royal Children's Hospital Melbourne oppsummerer det slik: mange produkter hevder å redusere kolikk, men det finnes ofte ingen dokumentasjon på at de hjelper, og noen kan være skadelige. Det står at medisin vanligvis ikke anbefales ved mye gråt, fordi det kan skjule sykdom, forstyrre måltidene eller gjøre babyen for søvnig.

Før du prøver noe, anbefaler AAP at du sjekker med babyens lege at gråten ikke skyldes et medisinsk problem.

Er gripe water trygt, og virker det?

Gripe water er en væske som selges for å lindre luft i magen og kolikk. Ingrediensene varierer fra merke til merke. Cleveland Clinic påpeker at det tidligere inneholdt sukker og alkohol, og at moderne varianter ofte inneholder fennikel, ingefær og natriumbikarbonat.

  • Dokumentasjon: Better Health Channel sier at det ikke finnes dokumentasjon på at det kan bedre kolikk, og at det bare bør brukes etter at du har snakket med en lege.
  • Sikkerhet: RCH Melbournes kliniske retningslinje oppgir urteblandinger mot kolikk, som gripe water, som «ikke effektivt, muligens skadelig». Cleveland Clinic påpeker at gripe water ikke er regulert som et legemiddel i USA, slik at det ikke finnes noen måte å være sikker på kvaliteten på, og beskriver tilbakekallinger på grunn av forurensning.

Hvis du vurderer det, sjekk etiketten for alkohol, sukker og urteingredienser, og spør en farmasøyt. Ikke gi noe middel i stedet for et måltid.

Virker kolikkdråper som simetikon?

Simetikon (på engelsk simethicone, i Storbritannia stavet simeticone) er virkestoffet i mange dråper mot kolikk og luft i magen. En Cochrane-oversikt fra 2016 av Biagioli og kolleger gikk gjennom 18 studier av smertelindrende midler med til sammen 1 014 babyer. Den fant ingen forskjell mellom simetikon og placebo i gråtetid eller i hvor mange babyer som ble bedre, og konkluderte med at det ikke fantes dokumentasjon som støtter bruk mot kolikk.

RCH Melbournes retningslinje beskriver simetikon som «ikke effektivt, muligens skadelig», og NHS sier at kolikkdråper ikke anbefales. Den samme Cochrane-oversikten fant dokumentasjon av lav kvalitet for urtemidler og sukkervann, og konkluderte med at disse, sammen med reseptbelagte krampeløsende legemidler, ikke kan anbefales for babyer med kolikk. RCH advarer om at ett krampeløsende legemiddel, dicyclomine, innebærer en risiko for betydelig skade.

Hjelper probiotika mot kolikk?

Det er her dokumentasjonen er sterkest, men det avhenger av hvordan babyen får mat.

Ammede babyer. En metaanalyse fra 2018 av Sung og kolleger slo sammen rådata fra 4 dobbeltblindede studier av L. reuteri DSM 17938, med til sammen 345 babyer med kolikk. Samlet sett hadde babyene som fikk probiotikumet, omtrent 25 minutter mindre gråt og uro per dag enn de som fikk placebo etter 21 dager, og det var nesten dobbelt så sannsynlig at de ble bedre. Effekten var stor hos ammede babyer.

Babyer som får morsmelkerstatning. Den samme analysen fant ingen signifikant effekt og sa at det ikke var nok data til å trekke konklusjoner. RCH Melbourne sier at studier tyder på at probiotika ikke gjør noen forskjell for mye gråt hos babyer som får morsmelkerstatning, og Better Health Channel sier at morsmelkerstatning med tilsatt probiotika ikke ser ut til å utgjøre noen stor forskjell.

En metaanalyse fra 2026 av Bianchi og kolleger av 11 studier med 555 babyer med kolikk fant også at stammen bedret responsen og reduserte gråten, uten sikkerhetsbekymringer, men etterlyste bedre studier.

Kildene er ikke enige om hva man bør gjøre med dette. RCHs retningslinje beskriver fremvoksende dokumentasjon for babyer under 3 måneder som bare ammes, og nevner L. reuteri DSM 17938 som den eneste stammen som er vist å virke, mens faktaarket for foreldre sier at den kan hjelpe, men ikke vil fjerne gråten helt. NHS anbefaler ikke probiotikatilskudd mot kolikk. RCH sier at ingen annen stamme er vist å virke, så sjekk nøyaktig hvilken stamme det er, og spør fastlegen eller en farmasøyt først.

Bør jeg bytte morsmelkerstatning, bruke laktasedråper eller endre kostholdet mitt?

Bytte av morsmelkerstatning. En Cochrane-oversikt fra 2018 om kostholdsendringer omfattet 15 små studier med 1 121 babyer i alderen 2 til 16 uker. Alle hadde høy risiko for skjevheter, nytten av hydrolyserte morsmelkerstatninger var sprikende, og forfatterne kunne ikke anbefale noen kostholdsendring. AAP foreslår å spørre legen om en hydrolysert morsmelkerstatning, men sier at matoverfølsomhet står bak mindre enn 5 % av kolikkgråten. RCH Melbourne sier at bytte av morsmelkerstatning eller kosthold sjelden reduserer uroen med mindre det er mistanke om en ikke-IgE-mediert matallergi (som kumelkallergi), og at bytte av flaske og flaskesmokk vanligvis ikke har noen effekt.

Laktasedråper. Den samme Cochrane-oversikten fant 3 studier av laktaseenzym med 138 babyer, men ingen av dem rapporterte data som kunne analyseres. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Ditt kosthold, hvis du ammer. Her spriker kildene:

  • NHS sier at du ikke trenger å endre kostholdet ditt
  • AAP sier at noen foreldre kan vurdere å kutte ut melkeprodukter, koffein, løk, kål eller andre matvarer etter å ha snakket med legen sin, endre én ting om gangen og gi det omtrent 2 uker for å se en forskjell
  • Better Health Channel sier at kostholdsendringer bare har dokumentert nytte ved laktoseintoleranse eller kumelkallergi, og foreslår å redusere koffein
  • Cochrane-oversikten fant én liten studie der et lavallergent kosthold hjalp, men vurderte all dokumentasjonen som av svært lav kvalitet

Snakk med fastlegen, helsesykepleieren eller en ammehjelp eller en ammeveileder (IBCLC) før du kutter ut matvarer, slik at du fortsatt spiser godt selv.

Er kiropraktikk, osteopati, massasje eller urtete verdt å prøve?

Kiropraktikk og kranial osteopati

NHS sier at du ikke bør prøve ryggmanipulasjon eller kranial osteopati, fordi det er lite dokumentasjon på at det virker, og det kan skade babyen. RCH Melbournes retningslinje sier at ryggmanipulasjon er «ikke effektivt, risiko for betydelig skade».

En Cochrane-oversikt fra 2012 av Dobson og kolleger fant 6 studier med 325 babyer. Foreldre til babyer som ble behandlet, rapporterte mindre gråt, men da analysen ble begrenset til studier der foreldrene ikke visste om babyen hadde fått behandling, var forskjellen ikke lenger signifikant. Forfatterne sa at det ikke var nok data til å trekke konklusjoner om sikkerhet.

Babymassasje

RCH Melbourne nevner massasje blant ideene for å få babyen til ro, og AAP foreslår å prøve massasjebevegelser ved kolikk. Better Health Channel påpeker at bad og forsiktig massasje får noen babyer til å slappe av, men ofte ikke hjelper når babyen allerede gråter. Prøv det når babyen er rolig – se babymassasje.

Urtete og urteblandinger

Cochrane-oversikten fra 2016 fant bare dokumentasjon av lav kvalitet for urtemidler og konkluderte med at de ikke kan anbefales, og RCH beskriver urteblandinger mot kolikk som muligens skadelige. Ikke gi te i stedet for melkemåltider – se vann til babyer for råd om drikke de første månedene.

Hva hjelper mot kolikk uten at du trenger å kjøpe noe?

NHS, AAP og RCH foreslår alle enkel trøst først:

  • hold og kos med babyen, eller bær babyen tett inntil deg i en bæresele
  • hold babyen oppreist under måltider, og la babyen rape etterpå
  • vugg babyen forsiktig, eller ta en tur med barnevognen
  • prøv et varmt bad eller rolig bakgrunnslyd
  • gi smokk eller brystet for trøstesuging
  • fortsett å gi mat som vanlig

Ingen enkelt teknikk virker hver gang. Mange foreldre veksler mellom noen få. Veiledningene om å trøste en baby som gråter, raping og luft i magen og hvit støy har flere detaljer.

Ta vare på deg selv også. Både AAP og RCH sier at du aldri må riste en baby, fordi risting kan føre til hjerneskade, blindhet eller død. Hvis du føler deg overveldet, legg babyen på ryggen i sprinkelsengen og gå unna i noen minutter. Hvis du er redd for at du kan skade babyen, legg babyen et trygt sted og ring en lokal krisetelefon eller det lokale nødnummeret. legen din eller en lokal helsestasjon kan hjelpe deg med å takle de lange dagene.

Når er gråt ikke kolikk?

Kolikk diagnostiseres bare hos en baby som ellers er frisk. Få hjelp hvis noe av dette skjer.

Ring det lokale nødnummeret nå hvis babyen din:

  • har en svak, høy eller vedvarende gråt, eller en gråt som ikke høres ut som babyens vanlige gråt
  • har pustevansker, eller blå, grå, blek eller flekkete hud, lepper eller tunge
  • er slapp, vanskelig å vekke eller har krampeanfall
  • har en temperatur på 38 °C (100,4 °F) eller høyere og er under 3 måneder gammel
  • har utslett som ikke blekner når du trykker på det, eller en fontanelle som buler ut
  • har grønt eller gult oppkast, eller rødt, svart eller brunt oppkast
  • ikke har hatt en våt bleie på 12 timer

Disse kommer fra NHS-listen over tegn som krever rask hjelp. Sydney Children's Hospitals Network sier at grønt oppkast vanligvis er et tegn på en vridd eller blokkert tarm, noe som er en medisinsk nødsituasjon, og at babyer kan se friske ut mens tarmen blir skadet.

Oppsøk lege i dag hvis babyen ikke spiser eller spiser mye mindre, har færre våte bleier, kaster opp gang på gang, har en oppblåst mage eller blod i avføringen, eller hvis gråten begynte plutselig og er annerledes enn vanlig. RCH Melbourne nevner plutselig irritabilitet og vedvarende gråt som et faresignal, og sier at du skal dra til sykehuset hvis du ikke får roet babyen og tror babyen er syk.

Snakk med fastlegen eller helsesykepleieren snart hvis kolikksymptomene fortsetter etter 4 måneder, babyen ikke legger på seg som forventet, eller du synes det er vanskelig å takle situasjonen, slik NHS foreslår.

En enkel dagbok over gråtetider, måltider, bleier og alt du har prøvd, kan hjelpe fastlegen eller helsesykepleieren med å se mønsteret.