Brekninger og kvelning kan se like ut i et sekund eller to, men de er forskjellige. Brekninger er høylytte: babyen brekker seg, hoster eller harker, kan bli rød og skyve maten fremover eller gulpe den opp, og fortsetter å puste. Kvelning er som regel stille: luftveiene er blokkert, hosten er lydløs eller svak, og babyen klarer ikke å gråte eller puste ordentlig. Ved brekninger trenger babyen at du er i nærheten og holder deg rolig; ved kvelning trengs førstehjelp og en telefon til det lokale nødnummeret med en gang.
Denne guiden tar for seg hvordan du skiller dem fra hverandre, førstehjelpstrinnene for en baby under 1 år, hva du gjør hvis babyen slutter å reagere, og hvordan du tilbereder mat og legger til rette for måltider for å redusere risikoen. Den erstatter ikke et praktisk førstehjelpskurs for spedbarn.
Hva er forskjellen på brekninger og kvelning?
NHS' guide om kvelning og brekninger ved spising sier det enkelt: brekninger er høylytte, og kvelning er stille. Faktaarket om kvelning fra St John Ambulance Australia legger til at en baby som holder på å kveles, kan lage en plystrende eller «pipende» lyd, eller ingen lyd i det hele tatt.
| Det du legger merke til | Brekninger (vanlig) | Kvelning (nødsituasjon) |
|---|---|---|
| Lyd | Høylytte brekninger, hoste, harking | Stille, lydløs hoste, plystring eller ingen lyd |
| Pusting | Fortsetter å puste mellom hostene | Strever med å puste eller klarer ikke å trekke pusten |
| Farge | Ansiktet kan bli rødt | Leppene eller ansiktet kan bli blå |
| Det du gjør | Hold deg i nærheten og la babyen klare det selv | Førstehjelp nå og ring det lokale nødnummeret |
På brun eller svart hud er rødhet og blåfarge vanskeligere å se. NHS foreslår å sjekke tannkjøttet, innsiden av leppene og neglene for et blålig skjær.
Det viktigste enkeltspørsmålet er om hosten virker. NHS' førstehjelpstrinn når et barn setter noe i halsen beskriver en effektiv hoste som høylytt; hvis babyen hoster slik, oppmuntre til det og bli hos babyen. En lydløs hoste, eller en baby som ikke klarer å trekke pusten, krever førstehjelp.
Hvorfor brekker babyer seg når de begynner med fast føde?
Brekninger er en vanlig refleks. NHS forklarer at babyer lærer å tygge og svelge, finner ut hvor mye mat de klarer om gangen og gradvis venner seg til nye konsistenser og hardere mat. Tegn er blant annet rennende øyne, at tungen skyver fremover, brekninger og noen ganger oppkast.
Brekninger dukker gjerne opp når en konsistens er ny eller en munnfull er større enn babyen klarer ennå. Det kan se dramatisk ut, men babyen får fortsatt luft. Mange familier synes det hjelper å holde et nøytralt ansiktsuttrykk, bli sittende ved siden av babyen og la babyen finne ut av det selv.
Motstå trangen til å fiske ut maten. NHS advarer om at det å lete i blinde med fingrene kan presse maten lenger inn. Fjern bare noe hvis du tydelig ser det og lett får tak i det. Hvordan du gradvis bygger opp konsistensen, kan du lese om i gradvis grovere konsistens på maten.
Hva gjør jeg hvis babyen setter noe i halsen?
Disse trinnene gjelder babyer under 1 år og er oppsummert fra St John Ambulance Australia, Better Health Channel fra delstatsregjeringen i Victoria i Australia og NHS.
- Sjekk hosten. Hvis babyen hoster kraftig, oppmuntre til det og bli hos babyen. Hvis hosten er lydløs, babyen ikke kan gråte eller ikke klarer å trekke pusten, gå videre med en gang.
- Få hjelp på vei. Rop på hjelp og ring det lokale nødnummeret. Australske råd sier at du skal ringe med en gang og bli i telefonen. Rekkefølgen hos NHS er å starte med ryggslag og ringe hvis blokkeringen ikke har løsnet etter ryggslag og brysttrykk. Hvis noen er sammen med deg, la dem ringe mens du starter.
- Gi inntil 5 ryggslag. Ta babyen ut av barnestolen. Legg babyen med ansiktet ned langs underarmen eller låret ditt, med hodet lavere enn kroppen, og støtt hodet med hånden. Gi inntil 5 kraftige slag mellom skulderbladene med håndroten på den andre hånden, og sjekk etter hvert slag.
- Gi inntil 5 brysttrykk. Hvis det ikke har løsnet, snu babyen over på ryggen, på et fast underlag eller langs lårene dine med hodet lavt. Plasser 2 fingre på nedre halvdel av brystbenet, rett under linjen mellom brystvortene, og gi inntil 5 kraftige brysttrykk, og sjekk etter hvert trykk.
- Fortsett å gjenta. Veksle mellom 5 ryggslag og 5 brysttrykk til blokkeringen løsner eller hjelpen kommer. Ikke gå fra babyen.
Ikke bruk magetrykk (Heimlich-manøveren) på en baby. Royal Children's Hospital Melbourne i Australia advarer om at det kan gi alvorlige skader på indre organer.
Hva om babyen slutter å reagere?
Hvis babyen slutter å reagere (er slapp, kraftløs eller ikke reagerer på deg), sier alle tre kildene at du skal gå over til HLR. NHS' guide om gjenoppliving av barn forklarer at HLR starter med å sjekke pusten: en baby som ikke reagerer og ikke puster normalt, trenger HLR med en gang. Slik er trinnene for kvelning og gjenoppliving fra NHS:
- Legg babyen på et fast, flatt underlag og rop på hjelp.
- Sørg for at noen har ringt det lokale nødnummeret; sett telefonen på høyttaler så du har hendene fri.
- Åpne munnen og fjern gjenstanden bare hvis den er godt synlig og lett å få tak i.
- Se, lytt og kjenn etter normal pust i høyst 10 sekunder. Gisping er ikke normal pust.
- Hvis babyen ikke puster normalt, start HLR og følg instruksjonene fra operatøren på nødnummeret til hjelpen kommer.
- Hvis babyen puster normalt, legg babyen på siden med hodet litt bøyd bakover for å holde luftveiene åpne. Bli hos babyen, fortsett å sjekke pusten og start HLR hvis den ikke lenger er normal.
Etter at gjenstanden har kommet ut
NHS anbefaler å få medisinsk hjelp selv om gjenstanden har kommet ut etter brysttrykk, fordi en del av den fortsatt kan sitte igjen eller babyen kan ha blitt skadet.
Hvilken mat gir fare for kvelning, og hvordan tilbereder jeg den?
Form, størrelse og konsistens spiller alle en rolle. CDCs liste over kvelningsfarer omfatter hard rå frukt og grønnsaker, udelte druer og cherrytomater, hele eller hakkede nøtter og frø, klumper eller skjeer med nøttesmør, popkorn, wienerpølser og andre pølser, store biter ost, bein i kjøtt eller fisk, og hardt eller seigt godteri.
| Matvare | Tryggere måte å gi den på |
|---|---|
| Druer, cherrytomater | Del i to på langs, og så i to igjen |
| Rå gulrot, eple, hard frukt | Kok til det er mykt, mos eller riv |
| Hele nøtter | Ikke under 5 år; bruk glatt nøttesmør smurt tynt eller malte nøtter |
| Kjøtt | Bruk kjøttdeig, eller skjær i små biter uten bein |
| Pølser, wienerpølser | Skrell og skjær i korte, tynne strimler, aldri i runde skiver |
| Popkorn, harde drops, chips | Vent til barnet er eldre |
Rådene om tilberedning kommer fra Royal Children's Hospital Melbourne i Australia, som også sier at du aldri skal gi hele nøtter til barn under 5 år. AAPs råd om å forebygge kvelning foreslår å holde høyrisikomat unna barn til de er minst 4 år, avhengig av utviklingen. For mat som barnet tygger, foreslår AAP biter som ikke er større enn en halv tomme (ca. 1 cm). For pølser og annen sylinderformet mat foreslår CDCs guide om å introdusere fast føde korte, tynne strimler i stedet for runde skiver.
Hvorfor så lang tid? Better Health Channel påpeker at jekslene vanligvis kommer et sted mellom 12 og 18 måneder, og at full tyggeevne tar omtrent to år til. Hele listen over mat du bør unngå det første året (honning, salt og annet som ikke handler om kvelning) finner du i mat du bør unngå.
Hvordan legger jeg til rette for måltider som reduserer risikoen for kvelning?
Rådene fra CDC og AAP gir noen få vaner for hvert måltid og mellommåltid:
- La babyen sitte oppreist i en barnestol eller et annet trygt sete, aldri liggende, krabbende eller gående med mat.
- Følg med hele tiden mens babyen spiser, nær nok til å nå frem.
- Ikke la babyen spise i bilen eller i barnevognen, der du ikke kan se eller nå babyen raskt.
- Hold måltidene rolige, uten stress og med færre distraksjoner.
- Ikke gi babyen mat mens babyen ler eller gråter (Better Health Channel), og tving aldri i babyen mat, noe Royal Children's Hospital Melbourne sier kan føre til kvelning.
- La babyen bestemme tempoet, og gi passe mengder.
Det samme oppsettet gjelder enten du mater med skje, gir fingermat eller kombinerer begge deler. Guiden om babyledet introduksjon og puré sammenligner metodene.
Bør jeg ta et førstehjelpskurs for spedbarn?
Ja, helst før babyen begynner med fast føde. Better Health Channel sier at alle foreldre bør ta et kurs i førstehjelp for barn, Royal Children's Hospital Melbourne anbefaler at alle som passer barn tar et, og AAP foreslår et sertifisert kurs i HLR og førstehjelp. NHS-siden om kvelning og brekninger viser også foreldre videre til førstehjelpskurs.
En skriftlig guide kan minne deg på rekkefølgen av trinnene; på et kurs får du øve på plasseringen på en øvelsesdukke, noe som er mye vanskeligere å lære fra ord. Partnere, besteforeldre og faste omsorgspersoner har også nytte av det.
Hva er verdt å notere etter et skremmende måltid?
Et kort notat kan hjelpe hvis brekningene virker hyppige, eller hvis du vil snakke om det med helsepersonell. Skriv ned maten, hvordan den var tilberedt (most, revet, delt i fire), hva som skjedde og hvor raskt babyen kom seg. Mønstre, for eksempel at babyen brekker seg mest ved én bestemt konsistens, er lettere å se over en uke enn fra hukommelsen.
Når bør jeg søke hjelp etter brekninger eller kvelning?
Ring det lokale nødnummeret nå hvis babyen:
- ikke kan puste, hoste eller gråte, eller hosten er lydløs
- blir blå eller grå rundt leppene eller i ansiktet
- blir slapp, kraftløs eller slutter å reagere (start HLR hvis babyen ikke puster normalt)
- har problemer med å puste etter en kvelningsepisode
Oppsøk lege i dag hvis:
- du måtte gi ryggslag eller brysttrykk, selv om gjenstanden kom ut og babyen virker frisk
- du tror en matbit fortsatt kan sitte fast
Snakk med fastlegen eller helsesykepleieren hvis:
- babyen brekker seg eller kaster opp ved de fleste måltider i flere uker, eller måltidene er en påkjenning
- det virker svært vanskelig for babyen å gå over til nye konsistenser
Se når du bør ringe legen for andre akutte symptomer.
